Så langt hjemmefra at jeg kan se ditt ansikt når jeg løper mellom biler i regnet. Så langt hjemmefra at det hender jeg tror du er like ved: min skygge, mitt stjernebilde. Det er litt skummelt og jeg har lyst på trygge armer og varme tanker, for av og til er jeg bare ei redd lita jente. Vet du Mymlan, hvor mye jeg savner deg? Øynene mine er slitne og snart ligger jeg under dynen og tenker på når jeg kysser deg på kinnene og du smiler som bare du kan.